Enkel livsfilosofi

image

Posted in Uncategorized

Hvordan bli inspirert

I de fleste sammenhenger innen organisasjonsutvikling og personlig utvikling hører vi om at det er viktig at alle involverte blir motivert og inspirert til å stå på og lage gode resultater for virksomheten og seg selv. Gjennom inspirerte medarbeidere og personer skal man få det beste ut av den enkelte. Det er vel og bra, men de fleste av oss vet at det er langt fra teori til praksis. For når er man inspirert? Når er man i den tilstanden at man får det beste ut av seg selv og andre? Hva er det om skaper en sterk driv i oss?

Det er ikke lett å svare på og de klassiske måtene virker ikke godt nok. Å sette seg mål, lage strategier og handlingsplaner, jobbe med intensjon og verdier hjelper litt, men ikke nok. De fleste av oss har vært gjennom slike prosjekter, uten å funnet den store verdien i dem. Inspirasjon er ikke noe vi kan lære oss, den må komme ut av noe som gir et sterkt indre driv i oss selv.

I de fleste tilfeller gjør vi ting etter indre overbevisning, altså hva vi innerst inne mener er riktig å gjøre, og bygger videre på dette. Her ligger en viktig erkjennelse for oss alle. Inspirasjon kan ikke tres over hodet på oss gjennom planer og strategier. Vi må bygge på ting som allerede er i den enkelte. Hva i all verden betyr så dette?

Jo, min påstand er at inspirasjon er en rolig, innsiktsfull, udramatisk, stillferdig tilstand som oppstår når man alene eller i fellesskap har fått dyp innsikt og forståelse i hva man holder på med. Det være seg jobb eller andre ting man ønsker å få til.

Les mer om dette her. 

Tagged with: , , , ,
Posted in Uncategorized

Personlig coaching

personligcoachinghefteCoaching er i ferd med å bli den nye trenden for utvikling av enkeltmennesker. Og med god grunn. Kunnskaper om fag, metoder og hva vi skal gjøre for å få ting til, finnes det enormt mye av. Men, når det kommer til utvikling av mennesker har vi langt igjen. Dette skyldes to ting; for det første er dette vanskelig og det er ikke mulig å si det er en fasit for hvordan man utvikler mennesker. For det andre er det nærmest tabubelagt å snakke om personlig utvikling. Det kan virke som om man forventer at alle skal være fødte mestere i dette. Noe som selvfølgelig ikke er tilfellet.

Coaching betyr trening i menneskelige ferdigheter.

Å trene deg selv til å få ut ditt potensial og skaffe deg det du ønsker i livet er en kompleks og vanskelig oppgave.  Derfor må du ha kunnskaper, kjenne til litt psykologi, tro på deg selv og struktur.

Vi har mange eksempler på at til og med verdens beste ledere og utøvere bruker denne form for oppfølgning. Disse bruker ikke dette for at de skal lære dem noe. Tiger Woods og Roger Federer trenger ikke noen til å lære dem golf og tennis. Men, de trenger noen som kan intenst observere dem og gi dem tilbakemeldinger.

Jeg er overbevist om at denne form for veiledning er bra. Men, det må være rett type. Dessverre så er det mange som får feil inntrykk, og noen ganger feil erfaring, med dette. Hvis du møter en som har lært seg metoden, men mangler erfaring, ikke har oppnådd resultater selv eller er umoden, vil det sannsynligvis ikke fungere.

En veileder kan være levende eller død. Død, tenker du? Ja, poenget er at du må finne kunnskaper og inspirasjon for å utvikle deg, og det kan komme fra mennesker som ikke lever lenger. Det handler om hvilke ressurser som fins og som du kan benytte deg av (bøker, videoer, audioprogram osv.).

Coaching bør du bruke når du vikrelig vil hente ut det ytterste i deg selv. Denne type veiledning kan brukes til mange forskjellige ting, men i all hovedsak brukes dette til å oppnå spesifikke mål hvor man trenger hjelp. Enten hjelp til å få noe til, eller hjelp til å få noe til å gå raskere.

Noen eksempler er:

  • For å kickstarte en forandring i sitt liv
  • Personlig mål
  • Struktur og tidsstyring
  • Selvfølelse og selvtillit
  • Karriere
  • Når du mister kontroll og trenger hjelp til å lage nye regler for deg selv
  • Ned i vekt
  • Par- coaching i samlivet

På siden Vi er alle ledere! har vi utviklet en arbeidsbok som på en effektiv måte kan coache deg direkte mot et ønske eller et mål du har. Den tar utgangspunkt i metodene som er omtalt i de ulike artiklene på siden slik at du kan lese deg opp på temaene, samtidig som du jobber deg igjennom boken.

Les mer her. 

Tagged with: , ,
Posted in Uncategorized

Er du rev eller pinnsvin?

I sitt berømte essay “Pinnsvinet og reven” delte Isiah Berlin verden inn i pinnsvin og rever på grunnlag av en oldgresk lignelse: Reven kan mye forskjellig, men pinnsvinet kan èn ting. Reven er en slu skapning som kan pønske ut en myriade av innviklede strategier for å snikangripe pinnsvinet. Reven er rask, elegant, vakker, lettbeint og snedig, og ser ut som den sikre vinner. Pinnsvinet derimot, er en klumpete, vraltende skapning som ser ut som en krysning mellom en piasavakost og en ball. Den gjør to ting; leter etter mat og passer på hjemmet.

Reven går stadig til angrep, med nye finurlige metoder på lur, mens pinnsvinet gjør det samme hver gang reven kommer; ser opp på ham, tenker “pån igjen, at han aldri lærer” og ruller seg sammen til en perfekt kule med pigger i alle retninger. Den vinner hver gang.

Berlin viste oss med dette bildet at vi har to typer mennesker. For det første de som streber etter mange mål samtidig og ser verden i all sin kompleksistet. De lever “spredt og utflytende, og de opererer på mange plan.” De integrerer aldri tankegangen sin i et totalprinsipp eller en forenende visjon. Revene! For det andre har vi de som forenkler en innviklet verden til en eneste organiserende tanke, et grunnprinsipp eller et konsept som forener og styrer alt. Uansett hvor vanskelig verden er, reduserer disse alle utfordringer og dilemma til enkle prinsipper. Pinnsvin!

Historien har gitt oss mange pinnsvin: Freud og underbevisstheten, Darwin og det naturlige valg, Marx og klassekampen, Einstein og realtiviteten.

Pinnsvinene er ikke dumme. Tvert imot har de forstått at kjernen i innsikt er enkelhet.

Så hva har alt dette snakket om pinnsvin og rever å gjøre med ditt lederskap? Svært mye!

For det første understreker det verdien av konsentrasjon. Du som leder må være fokusert på dine kjerneoppgaver og kjerneresultater. Hva er det du gjør, og som bare du gjør, som gir størst verdi til dine omgivelser? Dette er hva du må bruke 95 % av tiden din på.

For det andre må du som leder meisle ut en visjon sammen med dine medarbeidere som forener og konsentrerer innsatsen dere imellom. Denne må være enkel- gjerne overforenklet, og forståelig.

For det tredje viser pinnsvinene deg at du må utvikle deg slik at du hele tiden vet og ikke glemmer hva som er det viktigste for deg på et personlig plan. Hva gir deg mening, motivasjon, tro på deg selv og glede? 

Tagged with: , , ,
Posted in lederutvikling

Stockdale- paradokset

James_Stockdale_Formal_PortraitI forskning knyttet til fremragende lederskap dukker en amerikansk admiral ved navn Jim Stockdale opp. Han var admiral under Vietnamkrigen og var i gjennom grusomme opplevelser under krigen. Det han ble kjent for var hans utrolige evne til å komme seg gjennom påkjenninger som andre ikke ville klart. Han fant mening andre ikke fant. Historien forteller at han lagde et nytt sambandssystem i fengslet som skulle hindre isolasjon blant fangene. Han utviklet også et trinnvis system for å takle tortur. De fikk i oppdrag å vente så og så mange minutter før de ga fra seg opplysninger. På denne måten fikk de innsatte milepæler å jobbe mot. Stockdale kom seg gjennom krigen og overlevde. Så hva var det denne mannen tenkte og gjorde som vi kan lære av? Det var to ting:

  1. Han tok inn over seg de brutale fakta
  2. Han hadde urokkelig tro på at han ville finne en løsning

Som sagt gikk det bra med admiralen. Ved en markering i fengselet var alle innsatte pålagt taushetsplikt. Da brukte de innsatte kostenes feielyd til å signalisere til Stockdale at ”vi er glad i deg.” Etter at historien til admiralen ble kjent er hans tankesett blitt kalt ”Stockdale- paradokset.” Hans erfaringer viser at du på den ene siden må ha tro på at alt ordner seg, og på den andre siden må konfrontere deg selv for de brutale fakta. Alle vil oppleve skuffelser, motgang og problemer det ofte ikke er noen å klandre. Det kan være en ulykke, sykdom, dødsfall eller miste jobben. Det som skiller folk er ikke om man kommer i vansker, men hvordan man håndterer dette. Paradokset hjelper deg å ikke bare stå i det som er vanskelig, men faktisk komme styrket ut av dette. Så, hvordan kan du som leder utnytte denne kunnskapen? For det første må du skape en kultur for åpenhet, dialog, sannhet og engasjement på din arbeidsplass. Problemer må avdekkes og da er du avhengig av ansatte som opplever at det er greit å si ifra og snakke om dem, uten å føle seg truet eller noe annet. Og du, her har forskningen vist noe overraskende. Karismatiske ledere og personligheter vil ha en ulempe. Overfor slike ledere ser man at det er vanskeligere å åpne seg og snakke fritt. Slike ledere må passe ekstra godt på kulturutviklingen på dette punktet. For det andre må fakta frem og beskrives med full klarhet. Det vil si at de hardt og brutalt må frem i lyset. Det er sannheten du får gjort noe med. Dette gjør du ved å

  • stille gode spørsmål
  • fremelske dialog og fri tenkning
  • analysere fakta uten å klandre noen
  • lage systemer hvor viktig informasjon lett kommer frem og ikke bare kan gli forbi

For det tredje må du alltid tro at det fins en løsning. Å gi opp er ikke en mulighet. Ja, det er jo lett å si tenker du vel. Jo, men det er to ting som er viktig å tenke på her. Det ene er at du klarer mer enn du tror. Det har menneskelig psykologi vist oss. Vi har en tendens til å frykte mye mer enn hva det er grunn til. Faktisk sies det i psykologien at det vi bør frykte er frykten selv, for det er den som lammer oss, ikke det som eventuelt kan skje med oss. Det andre er en fremragende teknikk du kan bruke når du er usikker på din tro. Det er å si til deg selv ”hvis det verste skjer, hvordan skal jeg forberede meg?” Denne teknikken gjør at du, allerede før noe har skjedd, har begynt å forberede deg på hva du skal gjøre når det inntreffer. Vanligvis vil ikke det verste skje, men du vil uansett være forberedt. Det gjør enormt med din tro på deg selv. Stockdale- paradokset har vist seg å prege de fleste fremragende ledere.

Posted in Uncategorized

BOK: “MER” av Pål Arne Edvinsen

foranPersonlig effektivitet innebærer å utnytte tiden din til å skaffe deg det du ønsker deg. Det som gir deg det du ønsker er din atferd, altså det du gjør og dine vaner. Så spørsmålet er hvordan vi kan påvirke oss selv til å gjøre det som må til for å få det vi ønsker oss?

Atferd blir skapt av indre og ytre drivere. Ytre drivere kan være forventninger og konsekvenser, og har den egenskapen at de er svært effektive. Dette kan være hva dine omgivelser mener du må leve opp til, for eksempel dine venner og på din jobb. Indre drivere er blant annet mening, tro på deg selv og følelser. Disse må bearbeides mer enn de ytre for å gi den atferd du ønsker, men vil vanligvis være mer langvarig når du har etablert dem.

Dette har jeg skrevet om i boken “MER”. Les mer her. 

Posted in Uncategorized

Fem gode venner du ikke bør høre på

Å være leder innebærer å være synlig, enten du vil eller ikke. Du blir sett og hørt på en helt spesiell måte. Og så blir du snakket om, enten du vil eller ikke. Dette betyr at mange vil ha en mening om hva du står for og hva du gjør. Det er spesielt fem ulike holdninger og oppfatninger du vil møte på din vei. Dette er som regel velmenende, men sånn virker det ikke i praksis.

1. Prøv hardere 

Dette er et logisk råd. Dessverre virker det ikke! Tidlig i våre liv lærte vi mye, men etter som tiden går har vi erfart at den beste læringen kommer når vi holder på med ting vi gleder oss over og lar læringen ta den tiden det tar. Dette er modning i praksis. Gjennom modning har vi erfart at dersom noe ikke virker, prøver vi noe annet. Derfor blir det å prøve hardere feil. Som leder vil du ofte komme borti ting du ser ikke virker slik som du hadde tenkt. Derfor vil du ofte ønske å prøve noe annet, noe som ikke er like lett å forstå for medarbeidere.

2. Bli best 

Vårt samfunn legger opp til at ting skal være så perfekt. Du skal ha den perfekte jobben, familien, huset, bilen, kroppen og så videre. Dette er ikke mulig i det virkelige liv, men allikevel gjennomsyrer den vår og andres tankesett. I praksis er suksess en reise og på den reisen vil vi gjøre mange feil. Feil er en gave som gir oss læring og erfaring. Som leder kan ditt mål aldri være å bli best.

3. Gjør andre fornøyd 

Å skulle gjøre «alle» fornøyd er et verdisyn som mange har. Men som grunnlag for vellykket atferd er det verken sant eller nyttig. Faktisk er det sånn at jo mer du prøver, jo mer feil blir det. Dette fordi det da blir falskt. Du er ikke lenger den ekte deg. At noen blir fornøyd kan være en verdifull konsekvens av det du gjør, men skal ikke være middelet for å oppnå mestring.

4. Jobb raskere 

Som leder vil du oppleve at det forventes at du må levere raskt, stresse for å rekke frister og gjøre ting straks for å «få de ut av verden». Hvis du virkelig har det travelt med å rekke en frist, er det å «få opp farten» det mest unyttige rådet du kan få. Du vil da ikke fokusere på det som betyr mest og du vil ikke klare å tenke så klart. Ok, så leverer du for seint en gang, men læringen du da får er verdifull. Fordi du alltid må jobbe for å slippe å skynde deg. Læring knyttet til dine strategier er svært viktig på din vei mot godt lederskap, og da må du ikke ødelegge dem med å stresse. Den beste setningen du kan si til deg selv når det blåser litt er «Ro ned, slapp av, det fins alltid en utvei».

5. Ikke vis svakhet

Det forventes at ledere skal opptre med kontroll og styrke nærmest uansett hva og uansett hvordan man har det. Men den virkelige styrke finner man i indre styrke. Den styrke som forbindes med ro, fornuft og indre mental spenstighet. Paradoksalt nok fremstår dette som ydmykhet. I stedet for å vise styrke vil et godt råd være å «vise engasjement, være oppmerksom og være fleksibel».

Så, bruk denne kunnskapen til å identifisere rådene du får og minn deg selv på at lederskap handler om mye som ikke er lett å forstå for andre. Det fins mange som tenker at de burde hatt jobben din og i alle fall kunne gjort den mye bedre. Men som vi har snakket om nå så er det mange sider av ledelse som krever en dypere forståelse.

Posted in Uncategorized

Følelser – enten styrer du dem eller så styrer de deg

tenke

Følelser er en sans i oss mennesker i likhet med syn, hørsel, smak og lukt. Våre sanser gir oss signaler på hvordan vi oppfatter omverden og på denne måten gir oss beskjed om ting er greit eller om noe må gjøres. Det er ingen tvil om at våre følelser styrer oss i det meste vi gjør. Faktisk vet vi gjennom forskning og erfaring at i våre valg er det 2/3 som styres av følelser og 1/3 som styres av rasjonalitet/ logikk.

På bakgrunn av dette er det utrolig viktig å bli kjent med hva følelser er, hva de gjør med oss og hvordan vi kan påvirke dem.

Typiske følelser som er i oss alle er:

1.  Selvtillit og selvfølelse

Dette er følelsen av å mestre ting og gode ferdigheter. Selvfølelse handler om å like deg selv for den du er, dine verdier og moral.

  1. Kjærlighet og varme

Dette er følelsen av å elske og være elsket. Følelsen av å være knyttet til andre på et fundamentalt plan.

  1. Takknemmelighet

Følelsen av å ta del i goder samfunnet og verden har å tilby. At du kjenner at du har fått det du opplever som din del av kaka.

  1. Nysgjerrighet

Følelsen av å sitte med informasjon og svar. At du er der du bør være for å få vite ting som er viktig for deg og ditt liv.

  1. Humør

Følelsen av å være lett til sinns, ha selvironi og kunne se ting fra avstand og le av det.

  1. Energisk

Følelsen av overskudd, en kropp som spiller på lag og som fungerer som den skal.

  1. Bidrag

Følelsen av å ha noe å gi til andre. Å kunne glede andre og være med på å øke andres livskvalitet og livsglede.

  1. Fleksibilitet

Følelsen av at du klarer og trives med endringer. Det å se at endringer gir gevinst på lang sikt.

  1. Kunnskaper og forståelse

Følelsen av at du utvikler deg gjennom å lære nye ting, ferdigheter og økt forståelse, gjerne gjennom erfaringer.

  1. Besluttsomhet

Følelsen av at du kan opptre bestemt og se at det fører deg fremover på en god måte.

Målet for deg er å opparbeide og vedlikeholde følelsesmessig harmoni.

Harmoni oppnås gjennom å ha kontroll på dine negative følelser og få mest mulig ut av dine positive følelser.

Følelser er som sagt signaler. Negative følelser er signaler om at du må endre syn på noe eller at du faktisk må gjøre et eller annet, altså endre din atferd.

Her er en metode du kan bruke for å la negative følelser bli en ressurs og kilde til læring og utvikling:

  1. Finn ut hva følelsen prøver å si deg – egentlig.
  2. Si tusen takk for informasjonen og se på det som en gave at du får mulighet til å lære mer om deg selv.
  3. Finn ut hva som skal til for at du skal få tilbake balansen, godfølelsen og harmoni.
  4. Tenk på lignende ting du har vært oppi før hvor det gikk bra. Hva gjorde du, tenkte du, motiverte deg, skremte deg da? Prøv å forstå sammenhengene i deg selv.
  5. Bruk visualisering/ mentale bilder av deg selv når du løser problemet/ endrer mening. Gjenta dette mange ganger.
  6. Lag en liste på et ark over hva du skal gjøre videre. Begynn i det små og øk ambisjonene etter hvert. Det viktigste er at du gjør ting som står i forhold til ny kunnskap om deg selv og som bringer deg i retning av stabil harmoni.

Les mer om følelser her. 

Posted in Uncategorized

Mening – din viktigste ferdighet

En veldig gammel kinesisk fortelling handler om en bonde som bodde i en fattig landsby. Han ble ansett for å være velstående fordi han eide en hest han brukte til pløying og transport. En dag ble hesten borte. Alle snakket om hvor forferdelig dette var, men bonden sa bare “kanskje det…”. Noen dager senere kom hesten tilbake sammen med to villhester. Naboene gledet seg over hva som hadde skjedd, men bonden sa bare “kanskje det…”. Neste dag brakk bondens sønn benet da han skulle forsøke å ri på en av villhestene. Naboene uttrykte medfølelse, men bonden sa igjen “kanskje det…”. Uken etter fikk byen besøk av en offiser som hentet unge menn til å gjøre tjeneste i hæren. Bondens sønn ble funnet uskikket på grunn av sitt brukne ben. Naboene syntes han var heldig som slapp unna, men bonden bare svarte “kanskje det…”.

Denne historien viser oss et godt eksempel på å finne annen mening enn hva som umiddelbart virker logisk. Dette kan være et ekstremt virkningsfullt verktøy når du står overfor utfordringer. Gjennom å gi fakta alternative meninger kan du skaffe deg valgmuligheter.

En meget effektiv måte å skaffe deg valgmuligheter på er å bruke ulike persepsjonsstillinger. Hvis du ser på en sak fra ditt eget ståsted, snakker vi om første persepsjonsstilling. Hvis du ser saken fra den andre parts ståsted snakker vi om andre persepsjonsstilling. Hvis du betrakter en sak som en tredjepart, at du ser på de to partenes samspill, snakker vi om tredje persepsjonsstilling. På denne måten kan du skaffe deg nye vinkler på det du står i. Du forandrer sammenheng og referanseramme. Dette kalles reframing. Når sammenhengen endres, endres meningen, jamfør historien om bonden.

Hovedpoenget med reframing er å gi deg flere valgmuligheter. Dette gir deg igjen bedre styring på livet ditt ved at du blir mer oppmerksom på alternativene. I barneoppdragelse er dette en mye brukt teknikk. Hos barn er det lett å få en kjedelig oppgave til å bli spennende ved å bruke deres fantasi og lek. Eventyr for barn er fulle av slike historier hvor reframing brukes, for eksempel Rødhette og Ulven og Askepott.

Jeg bruker denne teknikken hele tiden. I tilfeller hvor jeg er ukomfortabel er det ofte sånn at jeg spør meg selv “hva hvis jeg tar helt feil, hvordan stiller saken seg da…?” Min erfaring er at vi kjenner oss selv mye dårligere enn hva vi tror.

Som du kanskje har lest om tidligere så mener jeg at mening er ett av de sterkeste virkemidlene vi kan utvikle i oss selv for å stimulere til god atferd og gode resultater. Les mer om dette her.

Posted in Uncategorized

Å velge rett yrke

I et studie i perioden 1960 – 1980 hvor man fulgte 1500 studenter fra de var 20 til de ble 40 år, var det 83 av dem som ble det vi kaller rik. Det vil si at de i denne perioden klarte å generere svært høye inntekter fra sitt arbeid. Det var mange veldig ambisiøse studenter i gruppen. Det undersøkelsen viste var imidlertid at de 83 studentene ikke bestemte seg på forhånd for å generere høye inntekter, men i stedet fokuserte de på å arbeide med ting de elsket å jobbe med. Inntekten kom nærmest som en bi- effekt.

De ble rett og slett så gode på jobben sin at inntektene sto i forhold til deres innsats. Det vi kan lære av dette er at den viktigste investeringen du kan gjøre er å investere i deg selv. Gjør ting du liker, utvikle dine talenter og skaff deg kunnskaper du ønsker deg, så vil inntekt og andre goder følge med nærmest automatisk. Husk at dersom du elsker det du gjør, og du gjør det skikkelig, vil noen legge merke til det, enten du vil eller ikke.

Det undersøkelsen viser er at du bør stoppe opp med jevne mellomrom og stille deg selv spørsmål rundt hva du jobber med. Dette kan være:

  1. Hvor mye liker jeg min jobb?
  2. Gjør jeg mer i jobben enn jeg må?
  3. Hvordan kan jeg si at jeg liker jobben min?
  4. Liker jeg jobben min så mye at arbeidstiden ikke er viktig?
  5. Hvis jeg hadde vært min egen ansatt, hadde jeg vært fornøyd med innsatsen?
  6. Hvis jeg ikke hadde hatt behov for inntekt, hva ville jeg holdt på med?
  7. Hva ville jeg gjort om jeg hadde visst at jeg hadde fem år igjen å leve?

Svarene på disse spørsmålene gir deg en indikasjon på om du holder på med hva du burde. Målet bør være å holde på med noe som får deg til å glemme tid, sted og rom og som får ut det beste i deg selv.

Når det er sagt så må ikke dette fremstå som en glamorøs tanke uten mulighet for å omsettes i praksis. Mange kan ikke slippe det de driver med og begynne med noe helt nytt. Mitt poeng er at du kan begynne å tenke over hva du gjør. Kanskje får du noen nye perspektiver du ikke har sett før i forhold til hvordan du gjør ting. Kanskje kan du begynne i det små, kanskje en hobby du kan gjøre noe mer ut av. Kanskje kan du endre noen arbeidsoppgaver på jobben eller kan det være at du innser at et jobb- bytte er nødvendig.

Undersøkelsen, som er foretatt av Srully Blotnick (1941 – 2004), er utgitt i bokform. Les mer her.

Les mer om karrierevalg her.

Posted in Uncategorized