Har du noen ganger opplevd at du ønsker å gjøre noe, eller få til noe, men så kommer du aldri i gang eller stopper deg selv? Det kan være hva som helst…? Og at du har mange grunner til at du ikke gjør noe? Grunnene kan være at du ikke har kunnskaper nok, eller at du har erfaringer som sier deg at du ikke klarer det. At det kan være store hindringer som må overkommes og du har ikke energi eller tid til dette. Eller at det du ønsker å gjøre er sosialt uakseptabelt eller umoralsk? Eller at dine omgivelser, mennesker og kulturelt, ikke liker det. Kanskje har du ikke har råd. Eller at du rett og slett har bestemt deg for å vente og gjøre det senere.

Da er du i en stor gruppe, for sånn er det mange som tenker. Jeg tror vi alle før eller senere tenker på denne måten.

Dette kan vi kalle ”polarisering av begrunnelser.” På den ene siden vet du at dine utfordringer eller ønsker ikke er aktuelt å gjøre noe med nå. På den andre siden er alle grunnene dine for å ikke gjøre noe, bare tull.

”Tull”, det var dristig sagt, tenker du kanskje nå? Hold ut litt, så skal jeg forklare.

Å klare noe nytt, å skaffe deg noe du ønsker deg og bryte barrierer for deg selv, gir deg sterke følelser. Følelser som glede, mestring, oppmerksomhet, velbehag, bidrag, stolthet og så videre. Dette er viktige drivkrefter i deg selv. Og hvis du tenker etter så er motivet for mye av ting du gjør, nettopp slike følelser.

Men hva er det som hindrer deg i å jobbe for slike gode følelser? Altså, hvorfor velger du å ikke jobbe for å skaffe deg gode opplevelser og gode følelser? Igjen kommer polarisering inn. Fordi, det er de motsatte følelsene av de vi snakket om ovenfor som stopper deg. Det er følelser som frykt, skam, ubehag, bli sett rart på, skille deg ut og så videre. Og igjen, at du lar disse følelsene kontrollere deg – lar deg polarisere – er bare tull.

Loven om sannsynlighet tar fort livet av denne myten. Det er mer sannsynlig at det går bra enn dårlig med deg. Det er en naturlov. Winston Churchill sa en gang at det er ikke noe å frykte her i livet enn frykten i seg selv. Med dette mente han at vårt største problem er ikke at det vi frykter kan skje, men hva frykten gjør med oss.

Dessverre er det sånn at vi mennesker er skrudd sammen slik at vi søker å unngå ubehag før vi søker glede. Altså er følelser knyttet til ubehag viktigere for oss enn følelser knyttet til glede. Dette er en kjensgjerning i psykologien. Av den grunn kan vi finne på mye rart. En ting er å utsette eller ikke gjøre det som gir oss masse glede. Noe annet er at vi av og til ønsker oss problemer av samme grunn. Hva kan problemer gi oss, tenker du?

Jo, problemer kan gi oss trygghet ved at vi blir sett. Tenk på hva som skjer når du har et stort problem du må løse. Hva skjer? Jo du får oppmerksomhet, hjelp og varme. Eller når du blir utsatt for noe urettferdig? Jo, du får noen som stiller seg ved din side og kjemper din sak. Eller når du mister jobben eller blir syk? Eksemplene er mange, men poenget er at du kan gjøre mange merkelige valg som til syvende og sist gir deg mye positivt.

En annen variant av dette er ”Gale- åttern”. Det er en modell som viser oss hvordan vi mennesker kan finne på å løse våre utfordringer og årsaken til at vi gjør som vi gjør. Se mer om dette i denne videoen.

Hvis du skal klare noe nytt som du tenker du ikke vil klare, må du tenke nytt. Du må gjøre noe med din mening bak det du foretar deg.

Jeg har gjennom mange år lett etter hva som gir meg mening. Jeg har søkt etter den beste forklaringen på mening, altså den som virkelig har fått meg til å gjøre ting, holde ut og velge bort kortvarig glede med langvarig. Den som har ”programmert” meg til å stadig hoppe ut i utfordringer med glede. Det jeg har funnet ut er at det er flere ting som gir meg mening. Jeg skal nå fortelle deg om èn av dem som er på min topp – tre liste.

En av de mest motiverende metaforer på livet er Sagbladet. For på mange måter er livet som et sagblad. En god sag består av skarpe spisser og dype daler i mellom. Det som avgjør hvor god sagen er, er hvor skarp spissene er og hvor lange og dype dalene er. Hvis du ser på et sagblad så ser du at på de beste sagene så er dalene mye større enn spissene. Det er fordi de er veldig mye viktigere enn spissene. Hvis dalene er korte og grunne, er det en dårlig sag.

Sånn er det med livet også. Problemet er at i vår kultur er vi bare opptatt av spissene. Bare se på Facebook. Hva er det vi viser frem der? Det er bare spisser. Å ha fokus på dalene, det vil si de vanlige, virksomme og til dels kjedelige hverdagene, hvor vi alle strever og takler våre utfordringer, det er bortimot tabubelagt å snakke om og vise til. I hvert fall er det ingen som skryter av dem.

Men som i et godt sagblad er hverdagene viktigst. Spissene skal vi selvfølgelig ha med oss, vi må ha de å se frem til og huske tilbake på. Men det er i hverdagen livet leves og mening og motivasjon virkelig betyr noe.

Sagen viser oss videre at det er motsetninger som gir oss mening. De dype daler og de spisse topper. Samme med livet her også. Når du har opplevd død på nært hold setter du virkelig pris på livet. Nå du har hatt tunge stunder setter du pris på gode tider. Har du vært fattig setter du pris på å ha overskudd. Har du vært syk setter du pris på å være frisk. Og så videre…

Metaforen om sagbladet sier oss at vi må bruke tid på å sette pris på våre erfaringer, særlig de mindre gode.

Når du vurderer å gjøre noe som krever mye av deg, noe du kanskje ikke har tro på at du skal klare, må du tenke på sagbladet. Du trenger historier i ditt liv som gir deg følelsene av å stå i ting som er tøft. Du må på denne måten skape din historie. Du kan på denne måten i fremtiden si at ”hvis det ikke hadde vært for …., så hadde jeg ikke…” Ved å tilføre dette i ditt liv, mange ganger, skaper du en ny person med en gjennomføringsevne du ikke aner at du hadde. Denne type forsterkning er utrolig virkningsfull.

Les mer om personlig utvikling her.